INTERVJUER/REPORTASJER

Overraskende lite trøbbel sist vinter

Siden det ble gjort flere endringer samtidig, er det vanskelig å konkludere om biokull er årsaken.

Tekst og foto:
Solveig Goplen

Fyksen i Gausdal kommune i Innlandet

  • Anette Romås og Finn Tore Fyksen

  • Leverer 600 tonn melk

  • 67 årskyr

  • 28 FEm/ 100 kg melk

  • 10 568 kg EKM

  • 70 okseslakt i året (både egne og innkjøpte kalver)

Aktuelle for økt fokus på forebyggende arbeid med kalv og utprøving av biokull i melk

Anette Romsås er i fjøset hver morgen og tar seg god tid til å følge opp kalvene.

Anette Romsås og Finn Tore Fyksen tok over gården Fyksen i 2015. Produksjonsomfanget på gården er omfattende med 600 000 liter, påsett og framfôring av 70 okseslakt i året basert på både egne og innkjøpte kalver. Kufjøset er påbygd og ombygd og gir plass til melkeproduksjon og oppdrett i andre etasje der det var låve fra gammelt av. Oksene flyttes over i oksefjøset da de er 8–9 måneder.

Kalv og kalvehelse et evig tema

Da Anette og Finn Tore ble spurt om å delta i et prosjekt med uttesting av å fôre med biokull forebyggende i melk sa de ja. De hadde egentlig ikke så stor tro på at det kunne gjøre noen forskjell. Og det er de heller ikke sikre på nå når perioden for uttesting går ut etter 4 måneder. I perioden har det vært med 30 kalver i utprøvinga. Tap av kalv siste 12 måneder: 9 – siste 4 måneder 1

Melkefôringsregimet hos fyksen

Kalvemelka syrnes og kjøles ned på tank.

Kalvene oppstalles i enkeltbinger med rikelig med halm i råmelksperioden. I denne perioden har de ikke fått biokull. Overgangen til syrnet helmelk med biokull kan ta noen dager. Anette er nøye med at hun er helt sikker på at de drikker godt før de flyttes til andre etasje. Ofte vil kalvene da være 10-14 dager gamle. Hun vil gjerne at de da har et opptak opp mot 8-10 liter melk. Melka fôres i denne perioden lunken.

I andre etasje er det et mer uoversiktlig opplegg med appetittfôring av kald syrnet helmelk blandet med 1 prosent biokull. Finn Tore har prøvd å regne på hvor mye melk hver enkelt kalv tar og mener det kan dreie seg om 10- 12 liter i døgnet. Kalvene får melk fram til 8–10 uker avhengig av størrelse.

Nytt i vinter er forsterket tilsyn med klare meninger

Kalvene tilvennes melk med 1 % biokull før de flyttes til appetittfôring med kald melk i egen kalveavdeling

Individlistene lyver ikke, og det viser seg at kalvetapet i vinter har vært minimalt. Trolig er det ikke slik at suksessen bare kan tilskrives biokull. Det er en viktig faktor til og det er at Anette jobber i fjøset hvert morgenstell, og hun tar seg tid til å bruke mer tid til tilsyn. Når hun skraper og strør er hun opptatt av å legge merke til om alle kalver er oppe og leker, om de søker kontakt og gjerne setter hun seg ned for å se på øyne, ører og så videre. Det hun selv kaller å kose med kalvene. Erfaringer fra i vinter er at å ta ut en sjuk kalv og gi den ekstra forpleining noen dager, resulterte i at kalven kunne tas tilbake til gruppa frisk og rask.

Sjukebinge skal på plass i kalveavdelinga

Tilvekstmålinger viser at kalvene vokser godt i henhold til besetningens mål om innkalvingsalder og utslakting

Anette er tydelig på at kalveavdelinga skal utbedres med sjukebinge for kalv som er lett å gjøre rein. Det er helt klart lettere å følge opp en sjuk kalv i en atskilt binge, og det vil og hindre smittespredning.

- Svigerfar støtter meg på at «å ta seg tid til å dulle litt ekstra med kalvene» er et viktig arbeid, sier Anette.

Målinger av kalver som har vært med i prosjektperioden viser at de ligger godt an på tilvekstkurven til å kalve inn ved 25 måneder og for oksene å nå 330 kg ved 16 måneder.

Hva har prosjektet gitt brukerparet?

- Per nå ønsker vi å fortsette med å fôre biokull i melka. Vi synes ikke det er mye ekstraarbeid, sier Anette.

Videre så har det vært nyttig å være en del av ei gruppe på 9 produsenter som tester ut å fôre med biokull. Det at det har vært forventninger om at vi skal rapportere inn status hver 14 dag har styrket fokus. Oppstartsmøtet og ikke minst midtveismøtet i februar der vi delte erfaringene, var gode møter.

De ser fram til avslutningsmøtet. Og Anette er klar for å lære mer om kalv. Kalvebrosjyra som ligger på Tine-sida har vært nyttig å slå opp i.